Å forske med, ikke på: Brukermedvirkning i Norges største overgrepsstudie
– Det er lett å gjøre feil når vi forsker på sårbare temaer. I verste fall gjør vi det vanskeligere for dem som er utsatt, sier forsker Siri Thoresen ved NKVTS, som jobber i Norges største studie om seksuelle overgrep, TRUST. Derfor slapp forskerne i studien utsatte og brukerorganisasjoner tett inn i alle ledd av prosjektet.
Av Inga Angelina Undlien
Hva er viktig for de utsatte når de selv skal påvirke spørsmålene de får, hvordan de blir møtt, og språket som brukes om dem?
TRUST-studien følger personer utsatt for seksuelle overgrep fra kort tid etter hendelsen. Målet er å finne ut hva som kan bidra til færrest mulig helseplager etter overgrep, og til at utsatte får bedre hjelp.
Lett å trå feil
Forsker Siri Thoresen mener det er helt nødvendig at personer med egen erfaring får bidra inn i alle delene av forskningsprosessen.
– De utsatte har en egen kompetanse som vi forskere ikke besitter, og den er vesentlig for at vi selv skal forstå det vi jobber med og formidle det på riktig måte, sier hun, og fortsetter:
– Det er lett å gjøre feil når man forsker på så sårbare temaer. Vi kan foreslå feil ting klinisk, prege den offentlige debatten på en uheldig måte, eller gjøre ting vanskeligere for folk som er utsatt for overgrep. Hvordan vi kommuniserer resultatene fra studien kan få betydning for hvordan overgrepssaker blir behandlet i rettsvesenet. Derfor er brukermedvirkning kjempeviktig som en integrert del av det vi driver med.
Vi kjenner hvor skoen trykker
Brukerpanelet i TRUST består av et utvalg personer som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og voldtekt, samt utvalgte interesseorganisasjoner som jobber med tematikken.

Line Kolstad Rødseth er generalsekretær i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), har egenerfaring som utsatt, og sitter i brukerpanelet. Hun mener det var særlig viktig å bidra i utviklingen av intervjuspørsmålene. Der erfarte hun at brukerpanelet tok opp ting forskerne ikke hadde tenkt på.
– Deltakerne i studien blir jo spurt på kritiske tidspunkt: på overgrepsmottaket og kort tid etter overgrepet. Da betyr det mye hvordan de blir møtt, og hvordan spørsmålene stilles. Det var viktig for oss å bidra til at det første møtet med studien oppleves så godt som mulig, sier hun.
Hun understreker at spørsmålene ikke må forsterke skam eller skyld hos deltakerne.
– Det vi absolutt ønsker å unngå, er selvfølgelig at noen skal føle på større skam, eller få bekreftet tanker som: «Det var mitt ansvar» eller «dette skulle jeg gjort noe med, sier Rødseth.
Victim eller survivor?
En gjennomgående diskusjon handlet om hvilket ord man skal bruke om «utsatt» i de engelske forskningsartiklene.
Thoresen mener det norske begrepet fungerer godt, men på engelsk må man velge mellom «victim» eller «suvivor».
– Ingen har jo lyst å være offer, det er liksom litt negativt. Samtidig er det ikke sikkert man kjenner seg som «survivor» et halvt år etter et overgrep.
Trenger man å si «det er ikke din feil»?
Prosjektgruppa diskuterte også hvordan utsatte blir møtt når de forteller om overgrep. Trenger man å si “det er ikke din feil”?
– Det kan jo høres helt selvfølgelig og banalt ut, men det er faktisk noe som likevel er kjempeviktig å få høre i klartekst, sier Rødseth.
Mange ansikter og historier dukker opp
Rødseth sier hun blir rørt når hun får være en del av større systemiske prosesser som kan bidra til å skape en endring for flere. Hun har jobbet med vold og overgrep i over ti år, blant annet terapeutisk i tjenestene.
– Jeg blir sjelden rørt på mine egne vegne, men jeg blir rørt på vegne av alle jeg har møtt og alle overgrepshistoriene jeg har hørt. Når jeg ser at arbeidet vårt kan føre til reell endring for utsatte, er det mange ansikter og historier som dukker opp. Det er kjempegivende, sier Rødseth.
Mer brukermedvirkning, ikke mindre
Brukermedvirkningen har også satt tydelige spor hos forskerne.
– Vi som forskere har lært mye av dette. Den typen omfattende brukermedvirkning vi har i TRUST, er fortsatt litt på «eksperimentstadiet», og vi har prøvd ut ulike måter å få brukerstemmene tydelig inn i alle ledd, sier Thoresen.
Hun beskriver TRUST som et eksempel på at det faktisk er mulig å kombinere tung forskning og sterk brukermedvirkning.
– Det er en million ting å balansere når du skal designe en sånn studie, men brukerrepresentantenes syn og meninger har ikke gjort det vanskeligere for forskerne. De har gjort det enklere, avslutter hun.